Gården Som Pedagogisk Ressurs
Lein Vestre hadde to år med GSPR.
Prosjektet er nå avsluttet.
Verdalsøra Barneskole
2007: 5A og 5B var på gården hver torsdag frem til sommerferien, etter ferien var de på gården hver fredag.
Bilder av 5A
Stiklestad Barneskole
Høsten 2006 og våren 2007 var 1.-4.klasse ved Stiklestad Barneskole på gården mandager og onsdager. Her kan du se bildene som ble tatt under besøkene: 1.kl 2.kl 3A 4B
Høsten 2007 var 1.-6.klasse på besøk mandag, tirsdag og onsdag. Her kan du se bildene: 1.kl 3.kl
GSPR
Lein Vestre ønsker å tilby skolene i Verdal kommune muligheten å flytte deler av aktivitets- og opplæringstilbudet ut på gården (GSPR). Inga Berit har i 2005/2006 gått studiene GSPR (gården som pedagogisk ressurs) og UTOLA (Uteområdet som læringsarena) ved HINT.
Gården driver i dag med melkeproduksjon, men vi har også en rekke smådyr som blir brukt i undervisningen. Elevene har også annlagt en skolehage rett ved låven som blir brukt aktivt.
Mål
Hovedmålet for undervisningsdelen på Lein Vestre Levende Læring er å bli en naturlig del av undervisningen på de samarbeidende skolene.
Flere fag har målsettinger i lærerplanen som det passer svært godt å få gjennomført på gården, slik som natur- og miljøfag, heimkunnskap, kunst og håndverk, kroppsøving.
Aktivitetene på gården gir også praktiske innfallsvinkler til oppgaver i en rekke teoretiske fag.
Ved å bruke gården som ”klasserom” vil en:
- se arbeid på skolen i sammenheng med praktiske oppgaver på gården
- at elevene ser sammenhengen mellom teori og praksis
- gi elevene arbeidsoppgaver slik at de opplever mestring
- motivere elevene gjennom å gi dem selvstendig ansvar
- gi elevene opplevelsen av at de er til nytte
- gi elevene erfaring med ulike arbeidsoperasjoner tilpasset årsrytmen på en gård
Ildsjeler viktig for Gården som pedagogisk ressurs
.
Både lærere, skoleledere og gårdbrukere er enig om at elevene har stort utbytte av å bruke gården som klasserom. Men når godviljen skal omsettes i kroner og øre på budsjettet, stopper det opp i mange kommuner. I dag legger forskere fra Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) fram en rapport som tar for seg kommuneperspektivet i Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) i Nord-Trøndelag.
- Kommunene som lykkes best har ildsjeler som sørger for å forankre GSPR godt i hele organisasjonen. De får til langsiktige avtaler og et varig tilbud, sier førstelektor Berit Verstad.
16. februar la de tre HiNT-forskerne Knut Arne Hovdal, Tone Nergård og Berit Verstad fram rapporten ”Kommunen – en snublefot eller tilrettelegger for GSPR?” for nordtrønderske skoleledere, politikere og næringsutøvere på KS-konferansen Levende læring i Verran.
Prosjektet Gården som pedagogisk ressurs i Nord-Trøndelag ble avsluttet i 2004, og da hadde en rekke kommuner satt i gang samarbeid mellom skole og gårdbrukere i nærområdet. Pedagogiske opplegg på gården ble en del av undervisningen. To tidligere forskningsrapporter slår fast at både elever, gårdbrukere, lærere, politikere og kommuneadministrasjon opplever GSPR som et svært godt tilskudd til skolehverdagen.
– Å bruke gården som læringsarena gir ungene mestringsopplevelser, en mulighet til å komme seg ut av klasserommet, god læring og tilhørighet til bygda si. For bonden er opplegget en kjærkommen ekstrainntekt. Men ikke alle kommunene har klart å arbeide det inn som en varig læringsform etter at prosjektfasen er over, sier Tone Nergård.
Ved å studere hvordan Gården som pedagogisk ressurs ble innført i Verran, Meråker, Verdal, Frosta, Vikna og Levanger kommune har forskerne forsøkt å finne ut hva som må til for at GSPR skal bli en fast læringsarena. At både gårdbrukerne og lærerne ivrer for prosjektet er viktig, men ikke nok. Selv om det ikke finnes noen enkel oppskrift, har forskerne funnet noen fellestrekk hos kommunene som har lykkes med GSPR.
– De har ildsjeler som jobber aktivt for at tanken bak Gården som pedagogisk ressurs skal bli godt forankret både hos skoleledelsen og i kommuneadministrasjonen. Når både politikere, administrasjon og rektor ser på GSPR som en viktig læringsarena på linje med klasserommet, tas det også inn i budsjettet. Da blir det mulig for skolen å tegne langsiktige avtaler med gårdbrukerne, noe som er helt sentralt for at GSPR skal bli et varig tilbud, sier Knut Arne Hovdal.
Krydder eller læringsarena? Meråker kommune og Ness oppvekstsenter i Verdal nevnes som eksempler på kommuner som har fått til denne forankringen. I andre kommuner oppfattes GSPR mer som ”krydder i hverdagen” og et ekstratilbud, som det blir vanskelig å finne penger til når budsjettene strammes inn.
– Måten kommunene er organisert på har mindre betydning enn vi trodde. Ildsjelene som brenner for denne måten å lære på er sentrale enten skolen er en resultatenhet med eget budsjett eller underlagt skoleetaten i kommunen, sier Tone Nergård.
